«Læring og mestring i 60 år» er valgt som slagord for jubileet, som skal markeres gjennom hele 2022 med artikler, webinarer, aktiviteter og selvfølgelig nye og spennende studietilbud i Senterpartiskolen.
Her følger den første av artiklene, som handler om perioden 1962 – 1978.
God fornøyelse!
Del 1: De første årene – fra opplysningsforbund til offentlig godkjent studieforbund (1962 – 1978)
Til tross for at Senterpartiet ikke hadde sin egen studieorganisasjon før i 1962, var partiet tidlig ute med å studiearbeid og opplæring. Under ser vi et bilde fra studielederkurs i Senterpartiet, som ble avholdt allerede i 1939.
Men det var først i 1962 at tanken om en egen studieorganisasjon ble virkeliggjort. Den 11. juni var Einar Hovdhaugen, Olina Storsand, Jens Børke og Martin Vårvik samlet i et møterom i Stortinget.
Dette drøftingsmøtet blir sett på oppstarten for Senterpartiets Opplysningsforbund (SpO), og etter 1978: Senterpartiets Studieforbund (SpS).
På møtet den 11. juni ble det etablert vedtekter og en styreordning med medlemmer fra Senterpartiet, Senterkvinnene og Senterungdommen. Det var riktignok en del usikkerhet i Senterpartiet rundt etablering av egen studieorganisasjon. Var det egentlig behov for å bygge opp en egen serviceorganisasjon?
Og hvilken nytte skulle en slik organisasjon ha, rent politisk - når det gjaldt faglig- politisk skolering? Senterpartiet hadde jo allerede hjelp og støtte fra andre studieordninger, og medlemmene lokalt benyttet seg ofte av primærnæringenes opplysnings- og skoleringsarbeid.
Mot slutten av 1960-tallet ble imidlertid SpO fast etablert gjennom representasjon fra Senterpartiet, Senterkvinnene, Senterungdommen og Senter-Stud. Det ble etablert gode forbindelser og samarbeidslinjer til alle ledd i partiet, og det ble jobbet for å framskaffe informasjon om behovet for tjenester. Arbeidet med å utvikle egen serviceorganisasjon for politisk skolerings- og opplysningsarbeid tok tid, og det var en målsetning om at organisasjonen skulle være mest mulig selvfinansierende. Da sekretariatet kom på plass i 1968, ble det også mulig å yte bedre service og tilby tjenester - til glede for lokallag, medlemmer og andre interesserte rundt om i landet.
I 1971 vedtok landsmøtet i Senterpartiet å endre vedtektene, slik at fylkeslag og lokallag ble pålagt å ha en egen studieleder. Utover på 1970-tallet ble det opprettet studieutvalg både lokalt og på fylkesplan. Det ble jobbet med markedsføring av Senterpartiets politikk gjennom opplysnings- og studiearbeid, og temaer som natur- og miljøvern, desentralisering og u-landsspørsmål ble satt på dagsorden. Leder i SpO fikk etter hvert fast plass i sentralstyret, og SpO ble presentert på fylkesårsmøter og landsmøter. Ved hjelp av sekretariatet, arbeidsutvalg og eget budsjett, kom studiearbeidet inn i mer effektive og selvstendige former.
I oktober 1973 kunne SpO samle alle fylkesstudielederne til kurs på Senterpartiets prinsipprogram. Denne markeringen ble en understreking av at SpO nå var fast etablert i Senterbevegelsen, og hadde fått nødvendig status og respekt blant landets øvrige opplysningsorganisasjoner. Tilslutningen til SpO ble dessuten sett som et forvarsel om valgresultatet for Senterpartiet, da aktivt studie- og opplysningsarbeid i forkant av valgåret ga grunnlaget for gode valg for Senterpartiet.
Da ny lov om voksenopplæring ble vedtatt i 1976, ble det også innført nye regler om godkjenning av tilskuddsberettigede opplysningsorganisasjoner og studieforbund. Senterpartiets Opplysningsforbund endret derfor navn til Senterpartiets Studieforbund i 1978, i tråd med lov og forskrift.
Kilder:
Klokkehaug, John (1992): Organisering av Senterpartiets Opplysningsarbeid: Et tilbakeblikk på tiden 1967-74 i Brotnov, Jan (red): Senterpartiets Studieforbund 30 år
Senterpartiets Studieforbund (2012) Skriv lokallagets historie (Studiehefte)