Klimaendringene kjenner ingen landegrenser. Klimaendringene har også fått store konsekvenser for norske bønder. Tørken på Østlandet i 2018 ga milliontap for bøndene og førte til at mange måtte slakte dyrene sine altfor tidlig. Heldigvis måtte ingen gå sultne. For mennesker som lever i fattigdom i utviklingsland er situasjonen mye verre.

Nepal er et av verdens mest klimasårbare land. Landet rammes stadig av naturkatastrofer som flom, jordskjelv og skred. Hele 80 % av befolkningen bor på landsbygda, og langt over halvparten av befolkningen jobber i landbruket. Økt temperatur og mer ekstremvær får katastrofale følger for fattige mennesker som er helt avhengige av å produsere sin egen mat. For sårbare grupper er det helt nødvendig å finne måter å tilpasse seg endringene som kommer, og samtidig gjøre sitt for å restaurere naturen de er så avhengige av at skal spille på lag.

Kvinnene er hardest rammet

Enda mer utfordrende er det dersom du er kvinne. Kvinner står for over halvparten av arbeidsbyrden i landbruket, men har gjennomgående dårligere vilkår enn menn til å drive landbruk. Det betyr at selv om kvinnene jobber mer, får de ofte dårligere avlinger og tjener mindre penger på det de produserer. Klimaendringene bidrar dessuten til å forsterke allerede eksisterende ulikheter og skaper enda større utfordringer for kvinner. Kvinner er mer utsatt i katastrofesituasjoner som flom og ekstremvær, og de er også ofte ansvarlige for å produsere mat til familien, noe som blir vanskeligere når tørken inntreffer.

Heldigvis finnes det grep man kan ta. Klimatilpasning gjør det mulig å gjenopprette naturens balanse og sikre at man er bedre forberedt til å møte neste krise. Organisasjoner som Utviklingsfondet jobber på bakken i Nepal og viser konkrete løsninger på klimautfordringene i praksis. Det handler om å øke mangfoldet i åkeren, så spres risikoen dersom noe skulle skje. Noen planter tåler tørke bedre, andre tåler mer vann. Gjennom å plante trær minsker sjansen for jorderosjon og trærne kan også fiksere nitrogen i jorda.

Kunnskap gir muligheter

Når regnsesongen er uforutsigbar og regnmønsteret endrer seg, så forsvinner mye av den nedarvede, lokale kunnskapen med den. Småbønder opplever at den gamle kunnskapen om hvordan ikke lengre er relevant for det nye klimaet de nå skal dyrke i.  

Mange småbønder mangler helt tilgang på det viktige støtteapparatet – ikke minst når det gjelder landbruksrådgivning – slik som deres norske bondekolleger har. Da er det viktig at organisasjoner som Utviklingsfondet jobber for at flere lokalsamfunn skal få informasjon om hva som skjer med klimaet. Lokalbefolkningen må vite hvordan klimaendringene rammer og hvordan de kan forberede seg best mulig på endringene som kommer – og allerede er her.

En av løsningene er å sørge for at folk i lokalsamfunn kommer sammen for å finne løsningen på miljø- og klimaproblemene som rammer nettopp deres hjemsted. Sammen skaffer de oversikt over hva som trengs, og lager planer for hvordan det kan gjennomføres. Slik klarer de å tilpasse seg klimaendringene og styrke sin egen matsikkerhet.  Det handler rett og slett om å dyrke på lag med naturen.

Det er på tide å børste støv av det gamle bærekraftsbegrepet om å etterlate jorda i like god – eller bedre – stand enn da vi tok over. Dette ansvaret hviler tungt på menneskeheten. Fordi naturen er selve livsgrunnlaget til oss mennesker, og ødeleggelse av naturen forårsaker enorme klimagassutslipp. Restaurering av økosystemene våre må på dagsorden. Det handler om politikk, om forvaltning, om forskning og ikke minst praktiske løsninger på bakken.

Vi er alle avhengige av at naturen er i balanse.