De strenge smitteverntiltakene som følge av det pågående korona-utbruddet omfatter også alle kurs- og studieaktiviteter som skjer ansikt til ansikt. Det er viktig å følge myndighetenes råd, anbefalinger og de påbud som gjelder. Bruk gjerne elektronisk kommunikasjon/digitale plattformer for å gjennomføre kurs og samlinger. Kunnskapsdepartementet har gitt unntak ut 2020, slik at det nå er enklere å gjennomføre rene, digitale kurs og studieringer.
1. Studiearbeid og studieringer
For å få opplæringstilskudd (pt. kr 90,- pr godkjent studietime, uavhengig av antall deltagere) gjelder følgende regler ifølge Lov om Voksenopplæring med forskrifter:
- Bestem tema, og bruk godkjent studieplan for kurset eller studieringen.
- Meld inn kurset her, eller send e-post til efy(a)sp.no
- Hent studiemateriell gratis
- Gjennomfør kurset/studieringen, med minst åtte hele klokketimer og minst to deltagere som er med 75 % av tida.
- Fyll ut frammøteliste, som legges inn enten på nettskjema eller lastes opp
- Alle som gjennomfører kurs/studiering har krav på kursbevis, dette kan hentes her (se nederst på siden).
VIKTIG om kurs/studiering på nett:
Forskriftene til Lov om voksenopplæring sier følgende om bruk av elektronisk kommunikasjon: «Studieforbundene har ansvar for å rapportere korrekt antall kurstimer. Det er en forutsetning at samlinger som arrangeres ved elektronisk kommunikasjon, har samme omfang som tilsvarende antall kurstimer i fysiske samlinger.» Dette vil si at vi med dagens regelverk ikke får lov til å utbetale opplæringstilskudd til kurs/studieringer som kun organiseres over nett. Inntil det blir gitt beskjed fra Kompetanse Norge om en eventuell endring, må studieforbundene forholde seg til dette. Det betyr at vi kan utbetale opplæringstilskudd til kurs/studieringer som har minimum fire timer fysisk samling, kombinert med minimum fire timer digitale samlinger. Antall studietimer som gjennomføres elektronisk må avmerkes på frammøtelisten. Det er videre et krav at alle deltagere er tilstede samtidig når det benyttes elektronisk kommunikasjon.
Spørsmål kan rettes til Senterpartiets Studieforbund: Elise Fylling og Kristin Madsen
2. Hvordan kan vi gjennomføre digitale kurs og studieringer?
Det er litt annerledes å gjennomføre studieaktivitet på nett enn ansikt til ansikt. Samtidig kan vi ha minst like godt læringsutbytte når vi møtes til digital studieaktivitet. Det finnes noen grunnleggende pedagogiske prinsipper for voksnes læring, som fint kan overføres til digitale kurs og studieringer. Det er fire antatte forskjeller mellom barn/unge og voksnes læring:
- Voksne har en forståelse av seg selv som et mer selvstyrende (autonomt) menneske.
- Voksnes erfaringer kan være en ressurs for læring.
- Voksnes læring orienterer seg mer mot problemorientering og blir ofte mindre fagsentrert.
- Voksne styres mer av indre motivasjon.
Kilde: (Knowles 2005)
Viktige kjennetegn for voksnes læring er blant annet egenaktivitet, selvstendighet, fellesskap, samarbeid, påvirkning og ansvar. Voksne lærer det de vil lære, og det som kjennes meningsfylt. Når voksne lærer, trekker de erfaringer på sine tidligere erfaringer. Voksne tar så mye ansvar for sin egen læring som de ønsker å ta, og som de får lov til å ta. (Kilde: Illeris (2002), gjengitt i Bjerkaker (2006)
Når vi gjennomfører et kurs/studiering, samles vi ofte en gang pr. uke over en periode. Det er ikke uvanlig å bruke tre timer pr. gang. Det kan være lurt å tilpasse kurset/studieringen når vi skal møtes på nett eller telefon. Elektronisk kommunikasjon kan være både krevende og litt slitsomt, så øktene bør ikke være for lange.
Å ta pause etter 45 minutter kan være en god idé. Bli enige om hvor lenge dere vil holde på av gangen, og ta hensyn til de behovene deltagerne har. Husk at all voksenopplæring er deltagerdrevet, og at den aller viktigste læringen skjer gjennom sosial aktivitet – også gjennom elektroniske kommunikasjon. . Det er ingen lærer tilstede, men det må være en kursleder/studieringleder som sørger for at det er aktivitet under kursøktene. Det er viktig å stille spørsmål til diskusjon, og bidra til at det skjer en læringsprosess hvor alle deltagerne trekkes med. Det kan gjerne være foredragsholder eller fagpersoner som holder innledning også når kurset/studieringen gjennomføres elektronisk. Vær kreative, og hent inn fagstoff og andre ressurser etter behov. Send og del lenker med fagstoff, videoer ol., dette kan gi gode muligheter for refleksjon og dialog. Bruk studiemateriell som finnes her, og vær bevisst på å stille spørsmål til ettertanke og diskusjon. Den vanligste arbeidsformene er nettopp diskusjon og erfaringsutveksling.
En studiering – også den digitale – gir best kunnskapsutbytte og utvikling når deltagerne deltar på likeverdig måte, og når læringsmiljøet føles trygt. En digital studiering eller kurs må ledes på samme måte som et hvilket som helst annet kurs. Læringsutbyttet vil avhenge av hvordan kurset/studieringen gjennomføres og ledes. Hvor mange deltagere et digitalt kurs/studiering bør ha er avhengig av emne, aktivitet, men det bør ikke være for mange. Hvis det er flere enn 8-10 deltakere bør studieringen deles.
Kursleder/studieringleder har derfor en viktig oppgave, som blant annet er:
- å lede møtene
- føre frammøteliste
- bidra til at deltagerne trives, og sørge for at alle kommer til orde og er aktive i samtalen
- se til at studiearbeidet går etter planen, sørge for framdrift
- fordele oppgaver i samarbeid med deltagerne, for eksempel forberedelser til neste møte
- melde fra til SpS når kurset er avsluttet og sende inn frammøteskjema
Oppgaven med å lede møtene kan gå på omgang slik at flere får øving i møteledelse. Om nødvendig velges det en sekretær for studieringen. På det første møtet bør deltagerne presenteres for hverandre, hvis ikke alle kjenner hverandre fra før. Når vi skal kommunisere på nett bør det settes av litt tid til å inkludere nye deltagere, slik at alle får presentert seg selv. Så må det legges en plan for arbeidet med tidspunkt, antall møter, arbeidsformer, fordeling av oppgaver osv. Kursleder bør bruke litt tid, slik at alle blir trygge på den digitale arbeidsformen. Det er viktig med god og tydelig møteledelse, slik at deltagerne ikke snakker i munnen på hverandre, for da blir et nettmøte fort en dårlig opplevelse. Som kursleder bør du oppfordre alle deltagere til å ha penn og papir for hånden, slik at de kan notere ned viktig informasjon og spørsmål underveis. Ellers er det meste opp til deltagerne, og det er nettopp den frie arbeidsformen og variasjonsmulighetene som er den klassiske studieringens styrke. Spørsmål, diskusjon og meningsutveksling er nøkkelord. Samtidig er det viktig å huske på at deltagerne kan ha ulike meninger, og ikke nødvendigvis må komme fram til enighet.
3. Hvilke digitale plattformer kan vi bruke?
Vi trenger i utgangspunktet ikke avansert datautstyr, for å kommunisere på nett, og det er også mulig å bruke telefon. Det gir allikevel en bedre opplevelse om bruke både lyd og bilde når vi skal lære sammen på nett. Bærbar PC, nettbrett og smarttelefon har kamera og lydfunksjon innebygd, men en stasjonær PC trenger kamera, mikrofon og høyttaler i tillegg. For best mulig lydkvalitet anbefales å bruke headset (øretelefoner og mikrofon) også på PC/nettbrett ol. selv om høyttaler og mikrofon er innebygd. Det gjelder å finne en digital plattform som er enkel og funksjonell. Det finnes flere muligheter, men en enkel mulighet som mange har tilgang til er Messengerfunksjonen i Facebook og Skype.
4. Tips
5 gode råd for økt kvalitet på virtuelle møter.
Fleksibel utdanning Norge: Kvalitet i nettundervisning – en veileder
Kompetanse Norge: Om nettbasert opplæring